#215

<@myoxo> et av de festligste eksperimentene jeg så demonstrert i uorganisk kjemi I (et kurs som egentlig burde bli kalt: "La oss brenne periodesystemet!") var reaksjoner mellom kaliumklorat og en seigmann.
<@myoxo> Definitivt ikke den mest spektakulære reaksjonen som ble demonstrert, men den gjorde inntrykk av ulike grunner. Klorat i røret, smelte med gassbluss, oppi med seigmann. Førts splutreputra det litt og så bare *FYYYYYYYYYYR*!
<@myoxo> Brannen stod vel nesten en meter rett opp av røret, og *intenst* lillaaktig hvit. Ikke helt intensiteten til magnesium, men nesten. Det fortonet seg også som om man så omrisset av figuren som en skygge i brannen, en menneskeformet skygge som strakte seg opp med ilden.
<@myoxo> I tillegg lagde det en høy, klar lyd. Virkelig et høyfrekvent, skingrende og gjennomskjærende skrik, slik man ville forvente fra en liten skapning som fikk sin blotte sjel revet fra seg og levende brent.
<@myoxo> Etter noen sekunder var det bare forkullede rester igjen i glasset som brant 'vanlig'. Og tjukk røyk som veltet ut. Virkelig slik jeg ser for meg hvordan det er å bli kastet i helvete av en forarget guddom.